Den behagelige høstens sterke vind.
Lar vårens vakre inntrykk sovne inn.
Regnet kom,
og leget våre åpne sår
Men vi tørstet fortsatt, etter en tørket tår.
Hver dråpe, uvitende delaktig,
i oversvømmelsen som kom.
Å drukne sammen,
gjorde oss hvertfall mindre ensom.
Rolig rant vannet vekk.
Alt til havet, både elv og bekk
I den stille stund, vekkes tause tanker.
En lengsel, som fra mitt hjerte alltid banker.